Ramsløkspesto

Gotland er en av de stedene hvor det finnes mest ramsløk i Sverige. Dette visste jeg selfølgelig ikke. Så jeg kom til Gotland med en stor pose tørket ramsløk fra Tyskland, kjøpt på fastlandet. Skit au. Min kones mor viser meg  hvor det er masse ramsløk, sesongen er visst best på våren, så hun er litt usikker på om det finnes noe ramsløk nå. Vi kjører inn på en gård og må på forbi noen forskrekkede griser, for så å klatre over piggtråd. Der finner jeg et vissent ramsløksblad, så det ser kjørt ut, for denne sesongen. Litt lengre inn i skogbrynet er det mer, de er fine og grønne. Jeg plukker mere enn nok til dagens middag som er hjemmelaget ramsløkspesto med granateple.

Vi har fått tak i sesongens siste aspages. Min kones mor vil ha sin favoritt forett, asparges og permasan som er toppet med litt olivenolje.

Kok aspargesene lett. Ikke ta tiden på dem, noen er tynne å andre kjukke. Generelt med asparges er det bedre med for lite enn for mye. Hell litt olje over, så permasnen har noe å feste seg i. Forett på en to tre.

Hjemmelaget pasta

Hjemmelaget pasta er lett å lage. Jeg leste i en kokebok at fedig pasta er for mennesker som ikke gidder å lage mat. Det stemmer også. De gangene jeg kommer  hjem å er trøtt og uinspirert funker ferdig pasta. Men å lage sin egen er ikke vanskelig. Den smaker mye mer og du vet hva som er i den. Jeg har valgt å gjøre min pasta så økologisk som over hode mulig. Jeg fikk tak i økologiske egg, hvetemel, olivenolje, men ikke durumhvete.

Her kommer forklaringen på min pasta: Lag en ring av to dl hvetemel og to dl durumhvete. Separer eggehviten fra gulen. Ta vare på hviten, det er masse morsomt den kan brukes til. Legg fem eggeguler i mitten av ringen med mel og bland sammen. Jeg elsker å poppe eggegulen med fingrene før jeg blander. Barnslig glede.

Hvis deigen blir litt for tørr bruker jeg litt av eggehvitten. Deigen skal ikke være tørr, men heller ikke klissete. Når den er passe elastisk, putt den i en plastikpose i kjøleskapet. Etter 30 min. er det bare å rulle ut. Jeg har en håndholdt pastamaskin. Begynn med det største hakket og fortsett steg for steg til den er på det tynneste. Jeg legger deigen på en plate med litt mel under. Deigen klister seg ofte litt når den får ligge på underlaget.

Ramsløkspesto

Rist pinjekjørnene: For å passe på at de ikke blir brent flipper jeg pannen gjevnlig.

Legg ramsløksblader, pinjekjærner og parmesan i en blender og fyll på med olivenolje.

Jeg bruker aldrig mål når jeg lager pesto, men ha alltid mere blad en du tror du trenger. En neve parmesan, litt mindre pinjekjærner og et par klyper maldonsalt. Topp opp godt med olivenolje. Er det for lite av en ting er det bare å kjøre på mer.

Granateplene har jeg renset i en liten skål ved siden av. Jeg blander Ramsløkspestoen i pastaen først og så fordeler granateplekjærnene. Granateplene gjør at pastaen får litt syre og litt tyggemotstand. Ramsløken er ikke like sterk som hvitløken. Vanlig pesto med hvitløk kan ofte bli litt sterk, det er lettere å finne balansen med ramsløken.

Dette er enkelt, men det er noe ved å ha plukket sin egen ransløk og gjort sin egen pasta. 

Jordbær med balsamicoeddik og basilikum

Denne sommerens store oppdagelse var, Balsamico eddiken Saba, som Handberg Engro har. Den er mye søtere enn vanlig balsamico og oppskriften er 2000 år gammel. Så sjansen for at Jesus lurpet i seg denne fantastiske eddiken er ganske stor. Hvis du tar litt av den på fingeren har den et snev av smak av markjordbær i seg. Den gjør jorbærene søte, uten å drukne dem i sødme. Et lite dryss av basilikum, så er du der.

www.handberg.no

Crêperiet i Hablingbo

Gotland har mye å by på. Den Norske landsbyga består stortsett av gatekjøkken, med sin fabrikk produserte mat. På Gotland har de derimot en rekke steder som har skjønt poenget. Laget noe som virkelig skiller seg ut. Crêperiet i Hablingbo er et slikt sted. En franskmann som har tatt med seg sin touch av matlaging og hans svenske kone som lager vakre krus i porselin. Hvis dette ikke var nok har de også sirkus i bakgården. Jepp her er det crêpe og sirkus for pengene. Crêperiet har en litt sydlansk uformell stemmning over seg, som passer bra til Gotland sitt behagelige tempo. Bakgården har et overbygg som skjermer deg mot solen og lekeplass til barna. Dette er den rene idyll. Vi kommer dit skrubbsultene. Menyen har lunch crêpes(galettes) og dessert crêpe, pluss noen andre klassiske lunchretter. Jeg har ikke vært den største fanen av crêpes, men tenker at jeg må prøve husets spesialitet. Jeg velger "Pär" som er lagd med gotlansk lam pepperot og asparges. Igjen hvorfor er det ikke flere norske steder som skjønner at de må velge lokale råvarer og være stolt av sin matlaging.

Vi venter spent på maten, vi venter og venter. Bordet vedsiden av oss får maten og vi får en rekke ganger tilbudt andre sin mat, så vi begynner å føle oss glemt. Til slutt kommer maten. Sommervikarene har nok gjort sitt inntog på Gotland også. Det er mange på jobb, men logistikken trengs nok å jobbes litt med. Vi er på ferien så vi har tid til å vente. Den som venter på noe godt venter ikke fogjeves. Crêpen er knall god. Pepperoten river godt i nesen og de har en god cider fra Frankrike. Til en rimelig pris er dette et godt måltid. Vi er en gruppe på seks voksene og fire barn, regningen landet på 970,- med vin, kaffe pluss litt brus. Så en får mye for pengene.

Dette er et av utflukts stedene som virkelig er vært å ta en tur til. Det er godt sammensatt, med alt fra interiør, mat og serviset de serverer i. Det virker det som mange også har fått øynene opp for. Crêperiet er et avslappet, rustikkt, familievennlig sted. Er du på Gotland ta turen innom, men beregn god tid. Men hvem har dårlig tid på ferie?

www.hablingbocreperie.com

Den hemmelige kokken

Den Hemmelige Kokken
Forfatter: Mats-Eric Nilson
Forlag: Spartakus

Dette er en bok som burde stå i bokhyllen i alle norske hjem. "Den Hemmelige kokken" titter på hva som står på innholdsfortegnelsen. For meg var det et sjokk men samtidig en åpenbaring å lese boken. Jeg har alltid visst at det er noe med industimat, men har ikke hatt kunnskapen til å vite hva som faktisk blir puttet i maten. Ingen liker å bli lurt- dette er dektektiven som titter storindustrien i kortene. Mats-Eric Nilson tar deg også tilbake i historien for å vise foreksempel hvordan ketchup ble lagd, men også hva straffen var i gamledager for å tukle med maten. Det kan virke depresivt å lese en hel bok om at noe er galt med maten vår. Men for meg gir boken heller ny giv på å gå løs på ekte råvarer. Hvorfor lage maten fra grunden - jo fordi da vet du hva som er i det du spiser. Bakerst i boken er det også et oppslagsverk over e-stoffer og hva de gjør med kroppen din. 

Den hemmelige kokken er nøkterent beskrevet, i en lettlest tone. Dette er ikke Michael Moors tone med masse antagelser, den bygger på fakta. For meg er den ett nyttig verktøy i hverdagen.

www.spartacus.no

Kokegrop

Del 1 Innkjøp

Jeg fant en tekst i Andreas Viestad sin bok Ekte vare om hvordan lage kokegrop. Dette er en matlagingsform som går til bake til jærnalderen. Så jeg tenkte at dette er et fint sommer prosjekt. Prinsippet er enkelt, grav en grop, fyr opp, legg stein i bunnen og dekk til. Men litt mer planlegging skulle til. Jeg tenkte at når jeg først skulle lage mat fra jærnalderen, ville jeg at den skulle være økologisk. Etter en telefon til regional matkultur fant jeg noen bønder i Næs sør på Gotland, som drev med økologisk landbruk. Jeg satt meg i bilen å kjørte ned. På gården Sigharve traff jeg et hygelig par som driver med korn og lamm. Bondekonen Lotta snakket litt om deres betraktniger rundt økologisk og sammenlignet konvensjonelt landbruks bruk av sprøytemiddler med en body builder, som har store muskler men ingen kraft. Hun så på økologisk landbruk som en seig masay. Masayen har mye mer krefter i sin tynne kropp. Husbonden Curre var også entusiastisk ovenfor gamle kornsorter, som de har dyrket fram på Gotland. Mye av problemet med de sortene vi har dyrket frem er at de er mer motagelige for sopp og sykdommer, mens de økologoske ursortene er mer robust. 

Jeg fikk kjøpe en gigantisk økologisk lammesteik med masse fett. Steiken som jeg la i kokegropen viste seg å holde til over to middager og mettet 17 personer og da hadde vi rester igjen. Husbonden var så entusiastisk over mitt kokegrop prosjekt, at jeg fikk med en sekk ved med på kjøpet. På veien stakk jeg innom en del andre bønder og kjøpte grønnsaker. De fleste av gårdsbutikkene er selvbetjente. Du skriver opp hva du kjøper og legger pengene i kassen. Det er hyggelig å kjøpe råvarene direkte fra gården. Noen ganger er det folk hjemme på gården som slår av en prat. 

Del 2 Graving.

Å lage kokegrop krever en del fysisk slit. Gropen skal være ca en meter dyp og 80 cm bred. I bunnen bør det ligge et godt lag av steiner av litt størelse. Det er smart å sette i gang dagen før. Det tar tid å grave og hente stein. Siden jeg lagde min kokegrop på Gotland og nede ved strandsonen, var det lite stein og fin sand å grave i. Etter å ha kommet et stykke ned i marken, begynte jeg å tenke på at det må være et slit å være gangster. Mitt hull var ikke i nærheten av å være like stort eller dypt som en grav. Så finn en mark uten for mye stein og røtter. Etter å ha gravd ferdig kokegropen, synest jeg at en øl og et bad var på plass.

Del 3 Den store dagen.

Det var en del spørsmål fra svigers om det ikke heller var mye lettere å sette steiken i ovnen. Av og til er det gøy å gjøre noe uten om det vanlige, uten å vite hvordan resultatet blir. Litt nerver hadde jeg og hadde nok overdrevet en smule med tilbehøret. 

Jeg fyrte opp med sekken fra Curre og toppet med noen store stokker. De blir virkelig varmt, så du kan lett steke pølser. Jeg tenkte på at hvis jeg hadde hatt en jern plate kunne jeg ha lagd lunchen på den. Dette hadde vært en fin måte å utnyte varmen på. Jeg lot det brenne i ca to timer og ventet til det bare var glør igjen. Jeg fikk et tips om å legge noen steiner på toppen av det varme kullet. Etter det la jeg et lag med bjørkeris som beskyttet kjøttet. Ikke ta for mye bjørkeris, jeg har en misstanke at jeg la for mye og at steiken havnet for langt opp i gropen. Opp på steiken la jeg et nytt lag med bjørkeris for å beskytte mot jord fra grestorv, som jeg toppet gropen med. Jeg hadde litt lite folie til å pakke in steiken i, men nok til å få dekket den. Steiken krydret jeg med sesten fra økologiske sitroner, hvitløksfedd, timian fra en av økobøndene i Nes og salt og pepper. Når jeg bruker skalet fra sitroner er det viktig å ikke få med det vite i skallet, dette gir en bitter smak. Men det viktigste er å bruke økologiske sitroner, sitroner har veldig mye sprøytemiddel i seg. Så derfor kjøper jeg konsikvent økositroner, det er alltid noe godt skalet kan brukes til.

Etter seks timer var det klart for å grave opp steiken. Den minst kjøttfulle delen lå ned mot steinene. Denne delen var helt gjennomstekt, den mest kjøttfulle delen var rosa- men veldig mør og fin. Det finne med kokegrop er at temperaturen blir gradvis svakere og fuktigheten i jorden gjør at kjøttet ikke blir tørt. Kjøttet var fantastisk. Hvilken bedre måte å få dagene til å gå på sommeren. Kokegrop gir deg mosjon, god mat og en god anledning til å lage en fest. 

www.sigsarvelamb.se